Buormen...en stinkbombe!

Norges lengste slange heter Natrix natrix på latin, Buorm eller Snok på godt norsk. Den er en rask og vakker skapning som trives godt ved innsjøer og dammer, hvor den jakter på frosk og annet spiselig, er ikke giftig og dreper sitt bytte ved å kvele dem.

Den er utbredt i sørlige deler av landet, vanligst på østlandet og ned til vest-agder, noen få funn nordover på østlandet og vestlandet.

Buormen avbildet over her, lå og solte seg i gresset og likte ikke jeg kom gående, jeg plukket den opp og fikk meg en skikkelig dusj av en veske Buormen skiller ut fra noen kjertler i forbindelse med analåpningne. Dette stinker noe helt forferdelig og skal jo virke som ett forsvar ovenfor eventuelle trusler.

Flere timer etterpå stinket det av klær og fingre. Den kan også spille død hvis den skjønner at den ikke kan komme unna.

Buormen kan bli opp mot 1,4m lang og er en god svømmer, har selv sett den krysse store bukter og viker i innsjøer.

Her har den samme buormen gjennoppstått fra det "døde" og viser tydlig frem ett av de sikre artskarakterene, de lyse gulaktige feltene bak på hode, men det finnes mørke buormer som ikke har disse...

Til slutt en buorm som ble fanget av en langhåret, "skulle gjerne vært herpetolog", 17 mai 1992

Stålormen...

I Norge er vi ikke bortskjemt med krypdyr og amfibier, det må den geografiske plasseringen ta skylden for, landet ligger rett og slett litt for langt nord, til at biotoper og klima passer disse dyregruppene.

Vi har 2 øgler her i landet, muligens en tredje, siden den er observert rett nede i nabolandet. Stålormen er vel den de fleste kommer borti og den har i all tid fått gjennomgå, fordi folk flest tror det er en slange.


Stålormen er rett og slett en øgle uten bein, og utgjør ingen trussel for hverken folk eller fe. Den lever av diverse bløtdyr og leddmarker og gjør egentlig ingen skade.

Er å finne i hele sør-Norge, men blir sjeldnere jo lenger opp i landet mann kommer, det samme gjelder opp i høydemeter...

Den som er avbildet over her, kom jeg over på en sti når jeg var ute å luftet bikkja, heldigvis var ikke hunden særlig interessert i øgla. Ikke langt unna ligger det en badestrand, der fant jeg også en stålorm, men den var dessverre slått ihjel...

Bildet til høyre viser min datter som holder en stålorm, viser hvor "farlig" den er, men dette bør egentlig unngåes da stålormen, som flere andre øglearter, kan kaste halen, dette er ett forsvarsknep for at eventuelle rovdyr skal ta halen , deretter kryper den vekk i vegetasjonen. Halen vil vri og vende på seg en god stund etter at den er kastet, rett og slett fordi den da får mer oppmerksomhet enn selve dyret...

Så la stålormen leve...alle reptiler er også fredet, det er egentlig ikke tillat å slå ihjel noen av dem, slange eller ikke....

Skulle det være interresant å lese mer, anbefales Dag Dolmen's "Norske amfibier og Reptiler" som kan kjøpes fra Naturbokhandelen, eller annen bokhandel.